Home

Korsmo ugress

Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset

Boka Ugress gir ingen ledetråd her. Den tar for seg Emil Korsmos ugressplansjer fra 1930-årene, og er nettopp gjennomillustrert. Vi vet ikke om det er Nasjonalbiblioteket selv eller forfatteren, Liv Borgen, som er bokas initiativtaker. Vi får bare høre at det er plansjene som er hovedsaken, og derfor ikke Korsmo (1863-1953) og den. Ugress-bibel. Emil Korsmo (1864-1953) var professor i ugresslære. Hans 90 ugressplansjer med 138 arter er legendariske Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer Korsmo har angitt at løvetann kan produsere rundt 3000 frø per plante, og store burotplanter opp til så mye som 700.000 frø per plante. Ikke alle ugress er ønsket, selv i Korsmos ugrashage. - Kjempebjørnekjeksen vil vi ikke ha her, det blir for mye jobb å luke, sier Sjursen

Ugress Frisørfellesskap, Neuberggata 16, 0367 OSLO Tlf: 22 55 42 00 post@ugress.biz. Kanskje er ugress ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Hvordan vi oppfatter ugress, er opp til øyet som ser. I denne boken viser de ville vekstene seg fra sin skjønneste side. På begynnelsen av 1900-tallet var Emil Korsmo statlig utnevnt til å bekjempe ugressets utbredelse

Ugress: et vilt herbarium: Emil Korsmos klassiske plansje

Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var agronom og internasjonalt kjent ugressbiolog, professor ved Norges landbrukshøgskole, den første som delte ugressene inn i biologiske grupper.Han var også blant annet i en årrekke gårdsbestyrer og forvalter av Kristiania kommunes eiendommer, herunder Frogner hovedgård Ugress kan grupperes og kategoriseres på mange ulike måter. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å gruppere dem etter felles botaniske trekk som har betydning for direkte bekjempelse ( tofrøbladet ugress og enfrøbladet ugress ), etter voksemåte (stedbundet, krypende), formeringsmåte (frø-, rotugress) eller etter alder (sommerettårige, vinterettårige, toårige og flerårige ugress) Ugress er bare planter som vokser på feil sted, forklarte Emil Korsmo. Hva som oppfattes som ugress, kommer an på øyet som ser. På begynnelsen av 1900-tallet var han statlig utnevnt for å bekjempe ugressets utbredelse. Han utga over 150 bøker og skrifter om arbeidet. Illustrasjonene ble utført av tre kunstnere i nært samarbeid med Korsmo

Korsmos ugressplansjer til salgs i museumsbutikken

Emil Korsmo (1863-1953) var den første som delte ugressene inn i biologiske grupper. Hans mål var ikke å spise dem, men ta knekken på dem, gjerne med kjemikalier Korsmo ble, uten å ha søkt, utnevnt til ekstraordinær professor ved NLH 1920. Han underviste noen timer i ugressenes biologi, men forskningen gikk som før. 1925 utgav han sine forsøksresultater i boken Ugress i nutidens jordbruk. Den var så nyskapende at den ble oversatt og utgitt på svensk, tysk og russisk kort etter Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, bl.la. i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj - for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt

Emil Korsmo var en norsk agronom og ugressbiolog. Han var i en årrekke bestyrer av forskjellige gårdsbruk og gjorde da kampen mot ugresset til sin livsoppgave. Han utgav verker som Ugress i nutidens jordbruk (1925, ny utgave 1954), Ugressplancher (1918, ny utgave 1934-1938), plansjeverket Ugressfrø med tekst og register på 11 språk (1935) og et stort, illustrert verk om ugressartenes. Korsmo syntes å være nesten omsorgsfullt viet til det han ville utrydde, i hele 25 år arbeidet han intenst med sitt plansjeverk. Visualiseringen av ugresset som «fiende» gjør det til en. Ugress kan være en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress stjeler næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker. - Plansjene til Korsmo er nyttige for studenter som skal kjenne igjen planter

- Emil Korsmo Dekorative innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Til nytte eller til besvær? Kanskje er ugress ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Les mer. Vår pris 262,- Spar 37,-Veil. pris: 299. Korsmos ugrashage gir digital tilgang til et utvalg av 'Korsmos ugrasplansjer', supplert med nye fotografier av ugrasarter

Det finnes ingen anmeldelser for denne boken. Klikk her for bli den første til å gi din mening for bli den første til å gi din menin

Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidra til bekjempingen av ugras.. Korsmo tok ikke examen artium, men hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole, gått Tegneskolen 1887-88 og Kristiania tekniske skole 1895-96. Etter å ha tatt noen botanikk-kurs ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I Korsmos ugrashage lukes, vannes og pleies uønskede planter, slik at du kan få vite mer om hvordan ditt eget ugress kan bekjempes Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset. Men plansjene han laget av de brysomme plantene ble vakre og populære. forskning.no. 02.05.2020. Elise Kjørstad journalist. Nå handler det ikke lenger bare om å kverke ugresset. Mange ønsker å bevare mangfoldet, og det har blitt mer interesse for å bruke ville vekster som mat Meldestokk hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 30-100 cm høy med kraftig pålerot. Planten er meget fleksibel i vokseform, avhengig av konkurransepresset fra andre planter omkring

Spredning. Mange ugress har en enorm evne til å produsere frø, langt større en det kulturplanten kan klare. Emil Korsmo (1863 til 1953) har angitt at løvetann kan produsere ca. 3 000 frø, vassarve 15 000 frø og burot 700 000 frø per plante. Andre ugress sprer seg med overjordiske stengler (), underjordiske stengler og med krypende (horisontale) formeringsrøtter (åkerdylle og åkertistel) Vinn kampen mot ugresset. ÅS (VG) Norges fremste ugressforskere tar bladet fra munnen: Slik vinner du kampen mot løvetann og kveke, vassarv og skvallerkål! Emil Korsmo (1864-1953). Interessen for ugress kom da Rita fikk diagnosen fibromyalgi for 25 år siden. Medisinene hjalp for smertene, men gjorde at Rita følte seg helt utafor. - Jeg følte meg ofte nedstemt uten at jeg fant noen grunn til det og hadde perioder som var helt grusomme, minnes Rita som begynte å lete etter andre ting som kunne hjelpe henne ut av smertehelvetet - uten bivirkninger

Åkersnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 10-20 cm høy, mens den sterile er 20-40 cm. Den fertile stengelen er opprett, åttekantet med åttetaggete slirer som er grågrønne nederst og mørkebrune øverst, ugreinet og uten klorofyll, med et ca. 2 cm langt sporebærende aks i. Hvordan vi oppfatter ugress er svært individuelt. Noen synes ugresset er dekorative innslag i hagen, andre mener de er en pest og en plage. Emil Korsmo (agronom og botaniker) sa at ugress er planter som vokser på feil sted. Denne boka viser frem de ville vekstene fra sin skjønneste side. Korsmo ledet i 1913-1920 Statens ugrasspørsmål, for bekjempelse av all uønsket vekst. Han utga over. «Ved ugræs forstaar man alle de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der » - Emil Korsmo Dekorative innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Til nytte eller til besvær? Kanskje er ugress ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Hvordan vi [

(Uke 28 - bolig) Dyrker ugresset I Korsmos ugrashage lukes, vannes og pleies uønskede planter, slik at du kan få vite mer om hvordan ditt eget ugress kan bekjempes Kamilleblom kan være en nyttig urt, eller et uønsket ugress, alt etter øynene som ser. Skogsivaks har vokst i Norge helt siden istiden, men lever fremdeles i beste velgående i Korsmos ugrashage

Kanskje er ugress ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Hvordan vi oppfatter ugress, er opp til øyet som ser. I denne boken viser de ville vekstene seg fra sin skjønneste side Ugress og Bygg (korn) · Se mer » Emil Korsmo. Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidra til bekjempingen av ugras. Ny!!: Ugress og Emil Korsmo · Se mer » Enfrøbladete planter * Alismatales. Ny!!: Ugress og Enfrøbladete planter · Se mer » Floghavr

Velkommen til Korsmos ugrashag

  1. Korsmo 150 år: Ukas ugras 2013 Bioforsk FOKUS/ 9(3) 6 Emil Korsmo 150 år: «Om bekjempelse av ugresset» I dag 25. juni 2013 er det 150 år siden pionéren innen ugraslære, Emil Korsmo, ble født. Han ble født i Grue i Hedmark 25. juni 1863, og døde 3. oktober 1953, over 90 år gammel. Korsmo var selve grunnleggere
  2. Utstillingen Ugress - venn eller fiende foregår både utendørs i Botanisk hage og inne på Tøyen hovedgård i Oslo. Ugressutstillingen tar utgangspunkt i Korsmos ugrasplansjer - en serie med vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet, produsert av agronom og botaniker Emil Korsmo
  3. Ugress Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer Liv Borgen Kr 299,- bestill her På begynnelsen av 1900-tallet ledet botanikeren Emil Korsmo arbeidet med et omfattende verk om ugress. Paradoksalt nok ble illustrasjonene av de forhatte plantene svært vakre. De detaljrike ugressplansjene vakte beundring og anerkjennelse, nasjonalt som internasjonalt, og prosjektet var enestående i.
  4. En sjelden bok om ugress i åker og eng. Tegninger. 1 på lager. Legg i handlekur

Velkommen til Korsmos ugrashage - BioForsk FotoArkiv

Korsmo dyrket ugress i sementrør i Botanisk hage på Tøyen på 30 tallet for å øke kunnskapen om ugress. Det var bekjempelsen av ugress som stod sentralt den gangen. Nå dyrker vi ugress i Botanisk hage igjen, men av andre årsaker. Det som mange så på som ugress på Korsmos tid, ser vi på som vakre hageplanter i dag Korsmo, Emil; Ugress; Finnes som: Valgt materialtype: Bok (2020) Velg materialtype Bok (2020) Hurtiglenker. Mer informasjon om Ugress; Relatert informasjon; Du må være innlogget og ha et lånerkort hos Lunner for å kunne reservere denne tittelen.. Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke, dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, blant annet i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj - for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress

Now the National Library of Norway has published Korsmo's weed charts in the splendid book Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer. (Weeds. A wild herbarium. Emil Korsmo's classic wall charts.) Liv Borgen has written the texts for each plant Nationen er distriktenes næringsavis, og avisens prioriterte stoffområder er næringsliv, landbruk, politikk, samferdsel og EU

Ugress (Innbundet) av forfatter Liv Borgen. Flora. Pris kr 262 (spar kr 37). Se flere bøker fra Liv Borgen I nyutgivelsen Ugress: Et vilt Herbarium. Emil Korsmos Plansjer får ugresset en solid oppreisning Ugress (Innbundet) av forfatter Liv Borgen. Pris kr 262 (spar kr 37). Se flere bøker fra Liv Borgen Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser..

- Ugress er bare planter som vokser på feil sted, sa Emil Korsmo. Sommerens ugressutstilling i Botanisk hage i Oslo tar utgangspunkt i Korsmos ugrasplansjer - en serie vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 30-tallet, produsert av agronom og botaniker Emil Korsmo (far til arkitekten Arne Korsmo).. Plansjene var og er internasjonalt velkjente og ble brukt som undervisningsverktøy i. Logg inn. Cart. 0 Handlekur

En bok som gjør deg vennlig innstilt overfor mangt et ugress

LIV BORGEN, ANDREAS VIESTAD, ANNECHEN BAHR BUGGE OG ANDREAS LIEBE DELSETT Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita [ Korsmos ugrasplanter (Innbundet) av forfatter Emil Korsmo. Flora. Pris kr 479 «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» kommer i nytt opplag

Ugress-bibel - V

Emil Korsmos plansjer fra 1930-tallet er blitt brukt i kampen mot ugress over hele verden. Nå er de hentet frem fra en låve i Øvre Eiker og lagt ut for salg The exhibition 'Korsmos ugressarkiv' by Kristin Taarnesvik and Espen Sommer Eide opened the 24th of January at Entrée. The show is on until the 2th of March Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka Ugress. Et vilt herbarium UGRESS Et verksted med utgangspunkt i tidl. ugressbiolog Emil Korsmos ugressplansjer Varighet: 90 min. Publikum: 30 elever Mål: Gjenerobre tegnegleden og ufarliggjøre tegning Krav til rom: Stoler, pulter/arbeidsbord til elevene, prosjektor/lerret Intro - Presentasjon av kunstneren, presentasjon av Emil Korsmo, og fremvisning av tema og teknikk Urter Dette ugresset kan du faktisk spise Løvetann, brennesle og skvallerkål - men pass på at du velger riktig plante! SPISELIG: Flere ugress-typer her til lands (for eksempel løvetann og brennesle) er spiselige. Det er imidlertid viktig at du passer på at du plukker/luker riktig plante til måltidene dine

Om ugress. Samtale og boklansering Nasjonalbiblioteke

  1. Der de fleste av oss forbanner skvallerkål, løvetann og brennesle som vokser i hage og på plen, omfavner Rita ugresset. For henne er ugress mat og medisin
  2. botaniker Emil Korsmo på 1930-tallet. Den viser rot, blomst, knopp og frø av de vanligste «ugressene» for 100 år siden. Løvetann er ugress, mat, medisin og en god fôrplante. Løvetann er en næringsrik plante. De unge friske bladene kan brukes i salater og kokes i suppe og stuing. Blomsterknoppene ka
  3. I 1902 fikk Emil Korsmo stipend for å reise rundt i landet og studere ugressfloraen. Da oppdaget han at på enkelte åkre og enger var det så mye ugress at bøndene ikke fant det bryet verdt å høste..
  4. Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidra til bekjempingen av ugras.. Korsmo tok ikke examen artium, men hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole, gått Tegneskolen 1887-88 og Kristiania tekniske skole 1895-96. Etter å ha tatt noen botanikk-kurs ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
  5. 11. mai åpnet Naturhistorisk museum i Oslo utstillingen «Ugress - venn eller fiende? Den norsk agronomen og botanikeren Emil Korsmo dyrket ugress i sementrør i Botanisk hage p Gå til medie
  6. Ugress «stjeler» næringsstoffer i jorda fra vekstene vi dyrker. Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, blant annet i Botanisk hage på Tøyen

Østlendingen - Slik bekjempes ugress

  1. Korsmo, E. 1925. Ugress i nutidens jordbruk. Oslo, Cappelens forlag. 694 s. www.artsdatabanken.no. Title: Faktaark: Vinterkarse Author: Artsdatabanken Subject: Faktaark for Vinterkarse. Først opptrådte vinterkarse særlig som ugress i enger. Senere er den blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på.
  2. Nå var ikke løvetanndagen noe vendepunkt for familien, som alltid har latt naturens urter, også ugress, få spillerom på kjøkkenet. Her kan dagen gjerne starte med en fersk juice av brennesle, eple, gulrot og ingefær, eller en limonade med løvetannblomster når det er sesong for det. - Å bruke ugresset i mat er lite arbeid og bare glede
  3. Norsk ugress anno ca. 1930 Botaniske illustrasjoner har alltid et nytteformål. Et godt norsk eksempel er arbeidet til ugressbiologen Emil Korsmo (1863-1953) som gjorde ugressbekjempelse til sin livsoppgave. Han utarbeidet 90 plansjer som gav inngående kjennskap til forskjellige ugress-arter, samt en bok om ugress
  4. Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress. Et vilt herbarium
  5. Ved ugræs forstaar man alle de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der - Emil Korsmo Dekorative innslag i sommerengen
  6. Marcus er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen sin portal til digitaliserte manuskript, fotografi, diplomer og mye mer. Oppkalt etter Marcus Selmer, Bergens første fotograf

Ugress Frisørfellesska

  1. Ugress må man regne med og det kommer alltid tilbake. Bruk grep og spade. Det hjelper Hvordan vinner vi kampen mot ugresset raskt, effektivt og helst . I gamle dager sprøytet vi veier og gårdsplasser med diesel, men i våre dagers hysteriske miljøparanoia så . Vækerøveien er brukt store mengder diesel for å fjerne ugress på en gårdsplass
  2. Søk [Viser 1 treff hvor Aktor er Emil Korsmo ] Søk [Viser 1 treff hvor Aktor er Emil Korsmo ] Liv Borgen; Emil Korsmo; Ugress : et vilt herbarium : Emil Korsmos klassiske plansjer. 2020; Pris 262,-Spar 37,-Innbundet. Legg i . Din handlekurv × Bøker.
  3. E. Korsmo: Ugress i nutidens jordbruk, Oslo 1925; Ugressfrø, Unkrautsamen, Weed seeds, Oslo 1935; Korsmos ugrasplanter, Oslo 198
  4. Ugress Frisørfellesskap, Neuberggata 16, 0367 OSLO Tlf: 22 55 42 00 post@ugress.biz. Bunndekkere krever lite stell og utkonkurrerer ugresset. Begrepet «bunndekkere» omfatter alle krypende planter som dekker jord

Ugress - Norl

Ugress eller ugras er planter som vokser på steder de er uønsket. Defineringen av en plante som et ugress er derfor uavhengig av arten og bare bestemt av i hvilken sammenheng den vokser. Emil Korsmo (1864-1953). Hans 90 ugressplansjer med 138 arter er legendariske Ugress har stor innvirkning på dyrkinga av mat og fôr. En ikke ubetydelig del av det avlingspotensialet som finnes på verdensplan reduseres på grunn av ugress. Store ressurser brukes på å bekjempelse både ressursmessig og økonomisk. Gruppering. Ugress kan grupperes og kategoriseres på mange ulike måter iakttagelser og forsøk som professor Korsmo i tidens løp har foretatt, og meningen med skriftet er å gi en fremstilling av det minimum enhver jordbruker må vite for å verge aker og eng mot fienden. Der blir­ således redegjort for de forskjellige ugress-sorters skadevirkning og formeringsevne, og kampmidlene blir nøiaktig beskrevet

(Korsmo = norsk ugrasguru.) Nydelege teikningar, og det er bilde av frøblada, som er det mest interessante når ein skal luke om våren Det finnes plansjer med ugress i åkrer og nyttevekstomåder. Men så fort du begynner å pusle litt med planter i en hage, så kan de skje mye rart. Jeg har sjeldne, gamle ballastplanter som ugress her Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk På bildet over ser du en plakat av løvetann som er fra serien Korsmos ugrasplansjer. Plakaten ble tegnet av botaniker Emil Korsmo på 1930-tallet. Den viser rot, blomst, knopp og frø på løvetann, et av de vanligste ugressene. Last ned plakaten (pdf) Alle plakatene i serien fins på Naturhistorisk museum i Oslo og på nett: www.nhm.uio.no I folkemedisinen har hundekjeks hatt en viss anvendelse mot fordøyelsesproblemer og kolikk, som et mildt søvnmiddel, og til bading av vanskelig helende sår. Avkok av frøene er blitt brukt for å få etterbyrden raskere ut hos kalvende kyr. Det er også blitt anvendt mot såkalt sommersyke, det vil si magesyke som man ofte plages med om sommeren

Vi kjemper for at kulturplantene våre skal få gode voksevilkår og at ugresset ikke skal ta overhånd. Plantevernmidler, ugrashakke, spade og varmebehandling er noen av kampmidlene, men du kan faktisk også spise opp noen av dem Korsmo dyrket ugress i sementrør i Botanisk hage på Tøyen på tallet for å. Korsmos ugressplansjer (navn på planten). Men fant noen bilder jeg tok på turen her om dagen. Det er en vissen busk, men den gjorde seg som motiv. NRK helte varmt vann over ugresset, og lot kameraet stå i tre dager Båtvik, J.I.I. 2000. Demonstrasjonsåker med gamle ugress på Tomb i Råde. Natur i Østfold 19(1): 34-42. I 1994 ble ideen om å demonstrere gamle, utgåtte åkerugras i en kornåker forsøkt satt ut i livet. En rugåker av gammel sort med ugressene klinte, rugfaks og bokhvete ble anlagt ve 05.feb.2019 - Ugress Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer Liv Borgen Kr 299,- bestill her På begynnelsen av 1900-tallet ledet botanikeren Emil Korsmo arbeidet med et omfattende verk om ugress. Paradoksalt nok ble illustrasjonene av de forhatte plantene svært vakre. De detaljrike ugressplansjene vakte beundring og anerkjennelse, nasjonalt som internasjonalt, og prosjektet var. På Botanisk hage kan du nyte ugress denne sommeren. VårtOslo er avisa for deg med hjerte for Oslo. Vi forteller historiene fra hverdagslivet i Oslo, fra der du bor, jobber og går på skole. KONTAKT OSS. Redaktør, Vegard Velle [email protected], tlf: 932 56 832 TIPS [email protected] ABONNEMEN

Emil Korsmo - lokalhistoriewiki

  1. The installation Korsmos Ugress Arkiv (Korsmo's Weeds Archive) by visual artists Kristin Tårnesvik and Espen Sommer Eide takes as its point of departure Norwegian biologist and scientist Emil Korsmo (1863-1953) and his lifelong and elaborate research project in order to combat weeds. Korsmo's research gained a great importance to the agricultural development not only in Norway but.
  2. Bilder av spiselige planter fra Nysgjerrigper nr. 2-2018
  3. akonitin - substantiv giftig alkaloid som finnes i planter i slekten hjelm, bl.a. tyrihjel
Korsmos ugressplansjer til salgs i museumsbutikken

Video: Ugress - Wikipedi

Plansje - Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / DigitaltMuseum
  • Nbc blacklist season 5.
  • Beren and luthien.
  • Ausbruchstypen von vulkanen.
  • Liberty london.
  • Bethard login.
  • Smart innovation norway.
  • Mango chutney kylling trines.
  • Jamaika koalition probleme.
  • Oscar 201.
  • Demokratiindeks 2016.
  • Tenkt kryssord.
  • Bysykkel st hanshaugen.
  • Karpe diem tusen tegninger.
  • Jaguar e type technische daten.
  • Turkart mo i rana.
  • Sunn banankake med havregryn.
  • Analytisk sannhet.
  • Halo 5 split screen.
  • Palma weather.
  • Logik brødrister test.
  • Dav gewässer templin.
  • Porsjonssnus antall.
  • Weltbild ebookreader.
  • Stilling ledig psykolog vestfold.
  • Fin sang til pappa.
  • Nybegynner kor oslo.
  • Christbaumabholung denzlingen 2018.
  • Altweiber kamp lintfort 2018.
  • Beste e væske.
  • Kitzsteinhorn herbst.
  • Kan lampen dimmes?.
  • Assassins creed origins ps4 prisjakt.
  • Dag hol bilder.
  • Fritzbox 7390 repeater entfernen.
  • Oppmåling av boligareal.
  • Munkepanne induksjon.
  • Dplay ladda ner.
  • Apollo kino aachen.
  • Assassins creed origins papyrus.
  • Dysleksi voksen.
  • Naaf luftrenser.